– Historisk samarbeidsavtale

– Dette er en historisk avtale som gjør at KrF kommer ut av samtalene som et samlet og offensivt parti, sier en andpusten Karl Johan Hallaråker mens han småspringer for å nå flytoget mandag kveld.

Sentralstyremedlemmet i KrF mener at KrF har oppnådd mye i samarbeidsavtalen med Høyre, Frp og Venstre:

– Vi fikk satt søkelys på familien, eldreomsorg og menneskeverd, og vi fikk stoppet sorteringsutviklingen i samfunnet og fastholdt en restriktiv alkoholpolitikk, sier Hallaråker til sambåndet.no. Også på miljøområdet fikk vi inn viktige poeng, og asylbarna vil få en helt annen behandling enn under den rød-grønne regjeringen, sier Hallaråker.

Mer konkret nevner han utivdet kontantstøtte, stopp av tidlig ultralyd og rettigheter for eldre til sykehjems- og omsorgsplass. Detaljene må han komme tilbake til.

Han forteller at beslutningen om likevel ikke å gå videre i regjeringsforhandlinger, var enstemmig i alle ledd, inkludert fra sonderingsgruppen.

– Vi har oppfylt løftet om å bidra til at landet får en ny regjering, og vi har oppnådd en samlende avtale som gir forutsigbar og setter et KrF-spor på regjeringen, sier Hallaråker.

– Når du sier at KrF vant mange seire i sonderingene, hvorfor kunne dere likevel ikke gå i regjering?

– Vi prøvde, vi holdt døra på gløtt, men helheten var likevel slik at det ikke ville holdt. Forskjellen mellom partiene er der, men vi er kommet nærmere hverandre gjennom disse samtalene, sier Hallaråker.

Les også: Nettmøte på sambåndet.no tirsdag 1. oktober fra kl. 20.

 

 

Oppdateringen 25. september:
-I øyeblikket er alt ope, seier sentralstyremedlem Karl Johan Hallaråker til sambåndet.no

en tidlegare generalsekretæren i Indremisjonsforbundet stadfestar at landsstyret i KrF, der han møter i kraft av plassen i sentralstyret, i kveld gav samtaledelegasjonen klarsignal om å fortsetja sonderingaene i morgon, torsdag.

– Me fekk ein god orientering av partileiaren og drøfta den grundig etterpå. Konklusjonen vart at samtalene skal halda fram, seier Hallaråker.

– Me må få avklara det som skal avklarast. Det vil mellom anna handla om distriktspolitikk og økonomi, og alt må summerast opp etterpå, utdjuper han.

– Kva inntrykk fekk de av stemninga i samtalane mellom partia dei siste dagane?

– Knut Arild Hareide gav oss ein ærleg og grei gjennomgang. Inntrykket mitt er at det har vore gode, ærlege og opne samtalar – utan at det borgar for nokon vurdering den eine eller andre veien frå mi side, svarar Hallaråker diplomatisk.

– Det står enno att vesentlege spørsmål som må på plass, understrekar Hallaråker.

Den tidlegare indremisjonsgeneralen opplyser at det ikke er sett nokon ny dato for nå partiet sine leiande organ skal samlast igjen.

– Den nye stortingsgruppa og sentralstyret blir viktige når ein skal oppsummera sonderingane, seier han.

Avisen Vårt Land  gjekk ved 18-tida onsdag kveld ut med at Knut Arild Hareide hadde gjeve landsstyret råd om ikkje å gå i regjering med bakgrunn i det sonderingingsresultatet som då låg føre. Kl. 18.45 kom Hareide ut frå landsstyremøtet og nyanserte dette.

Karl Johan Hallaråker humrar bak bilrattet når sambåndet.no viser til dette:

– Eg var vel den første som måtte gå frå landsstyremøtet, og då kom journalistane springaende mot meg. «Har du høyrt dette», spurte dei. «Nei, det har eg ikkje», svara eg, fortel Hallaråker.

Så må han bryta. Ein ny innkomande samtale blinkar på mobilskjermen.

Alle dei fire partia gav onsdag kveld samtaledelegasjonane løyve til å halda fram. Det kan dermed gå fleire dagar før det blir klårt kva for parti som går saman i regjering.

Les meir her (dagen.no)

—————————

Oppdatering 23. september her:

Etter det NRK har grunn til å tro, vil påtroppende statsminister Erna Solberg (H) forvente å få en avklaring fra KrF og Venstre denne uka.

I hele forrige uke drev de fire borgerlige partiene med det som kalles sonderinger og som går ut på å avklare vanskelige politikkområder.

NRK mener å vite at de fire partiene er gjennom hele sakslisten tidligst i dag, mandag 23. steptember. Etter at de ferdig med gjennomgangen, skal samtaledelegasjonene legge fram resultatet for sine repsektive partiorganer. For KrF sin del er det landsstyret som skal ta avgjørelsen om hvorvidt partiet har grunnlag for å gå i reelle regjeringsforhandlinger. Frp vil trolig kalle inn sitt sentralstyre, i Venstre er det stortingsgruppa som avgjør, mens Høyre tar regjeringsspørsmål opp i både stortingsgruppa og sentralstyret.

Den nye regjeringen skal etter alt å dømme være klar til statsbudsjettet legges fram 14. oktober.

Oppdatering mandag 16. september:

I dag starter sonderingene mellom delegasjonene fra Høyre, Venstre, KrF og Frp for å avklare om det er grunnlag for å forhandle om en firepartiregjering.

Tidligere nestleder i KrF, Einar Steensnæs, forklarer overfor Vårt Land at sonderinger er forhåndssamtaler partiene imellom om prinsipielle spørsmål, vanskelige saker og muligens fordeling av de viktigste statsrådspostene. Han kjenner prosessen fra forarbeidet til Bondevik 2-regjeringen.

– I sonderinger ligger det ingen prestisje i om samtalene lykkes, sier Steensnæs.

Det er slike sonderinger KrF har lovet velgerne å bli med på. Skulle det bli aktuelt for partiet å gå inn i reelle regjeringsforhandlinger, noe som tidsmessig trolig ikke vil skje før i neste uke, vil det kreve godkjenning fra øverste organg mellom landsmøtene, landsstyret. Landsstyret var for øvrig også samlet torsdag i forrige uke.

– De fire partiene har mange vanskelige avklaringer foran seg, er Einar Steensnæs’ vurdering av samtalene denne uken.

————————————

Oppdatering 2 torsdag 12. september: 

Etter ein lang dag med interne partimøte startar ein KrF-delegasjon samtalar med dei tre andre borgarlege partia. Det stadfestar sentralstyremedlem i KrF, Karl Johan Hallaråker, overfor sambåndet.no seint torsdag kveld:

– Basert på vårt gode program og med landsstyrevedtaket i ryggen, går vi med frimod inn i samtalane, seier den tidlegare generalsekretæren i Indremisjonsforbundet (ImF).

Torsdag hadde KrFs tre leiande organ mellom landsmøta, landsstyret, sentralstyret og stortingsgruppa, møter både saman og kvar for seg.

Ikkje sett nokon frist

– Men innhaldsmessige ting held vi tett til brystet no, seier Hallaråker.

Han opplyser at det ikkje er sett nokon frist for samtalane. Det er venta at dei vil pågå heile neste veke.

– Eg vonar det blir gode samtalar, og vi får avventa både kor lang tid det tar og ei eventuell avklaring, seier Karl Johan Hallaråker.

Det er Knut Arild Hareide, Dagrun Eriksen og Hans Olav Syversen som no skal føra samtalane på vegner av KrF. Det var ifølgje Hallaråker ikkje kontakt med dei andre partia i løpet av torsdagen.

———————————————–

Oppdateringen torsdag morgen 12. september:

Tidligere ImF-formann Kjell Furnes mener at KrFs forhold til Venstres politikk på enkelte områder ikke er lettere enn til Frps.- Venstre har liberale standpunkter som vi på ingen måte kan være med på. Det gjelder livsrett, menneskeverd og partnerskapslov, sier Furnes til avisen Dagen i dag, torsdag.

Kjell Furnes var medlem av Forbundsstyret i Indremisjonsforbundet (ImF) i perioden 1986-94 og formann fra 1990 til -94. Han var stortingsrepresentant for KrF fra 1985 til -89 og vararepresentant i fire år før det. Han er far til dagens generalsekretær i ImF, Erik Furnes.

Enig og uenig med Frp

Også partileder Knut Arild Hareide viser til at KrF på enkelte områder har samarbeidet godt med Frp:

– For eksempel om familie, eldreomsorg og helse. På andre områder er det litt større forskjell. I noe av den økonomiske politikken drar Venstre og KrF inn mot sentrum, sier Hareide til Dagen.

Hareide presiserer at KrF er uenig med Frp om alkohol, bioteknologi og aktiv dødshjelp, men at det altså på enkelte områder kan være mer for KrF å hente hos Frp enn hos Venstre:

Eldreomsorg, for eksempel, utdyper Hareide.

Drøfter regjeringsspørsmålet i dag

KrFs partileder fastholder likevel at dialogen med Venstre etter valget er god, og at han «ikke kan se for seg at KrF går inn i regjering uten at Venstre gjør det, eller motsatt».

I dag, torsdag, møtes KrFs landsstyre, sentralstyre og nye og gamle stortingssrepresentanter for å drøfte hvordan partiet skal forholde seg til regjeringsspørsmålet.

———————————————————————————–

Oppdatering onsdag 11. september:

I et debattinnlegg i onsdagenens utgave av avisen Vårt Land stiller medieviter, KrF-er og teolog Geir Magnus Nyborg seg sterkt kritisk til måten han mener De Kristne har drevet valgkamp på.

Ifølge Nyborg har partiet, på stand i valgkampen, garantert stortings- og regjeringsdeltakelse med profetier som belegg, og han anklager De Kristne for også å ha gjort forsøk på å binde folks samvittighet med henvisning til Guds ord.

– Verden har sett nok av politikere og andre som manipulerer Gud inn i sine planer, skriver Nyborg.

Simonsen avviser

Partisekretær Terje Simonsen i De Kristne avviser overfor avisen disse anklagene. Han mener at verken han selv, partileder Erik Seller eller andre tillitsvalgte har sagt noe slikt.

– Selv fikk jeg en visjon om et parti, og den står jeg for. Det var visjonen om et nytt kristent politisk parti som kunne snu den sosialistiske flertallsblokken, sier Simonsen (les mer i lenken over).

Hanvold: – Må kunne be for et parti

Også TV-gründer Jan Hanvold i TV Visjon Norge kritiseres kraftig i Geir Magnus Nyborgs innlegg (se lenken helt øverst). «Var det Gud eller Hanvold som vant valget?», spør Nyborg som mener det var galt av kanalen å koble det å stemme på partiet med utsikten til å ‹være i Guds plan».

– På TV Visjon Norge og i andre miljøer brukes Guds ord og Guds navn på måter som vi som kristne må ta sterk avstand fra, skriver Nyborg.

Jan Hanvold sier til Vårt Land at han ikke kjenner seg igjen i at han skal ha gjort det å stemme på De Kristne til et salighetsspørsmål. Som eksempel på det motsatte, viser han til støtten han gav Rune Edvardsen da Troens Bevis-lederen i sommer havnet i storm for å støtte Arbeiderpartiet.

– Men det kan ikke være slik at man ikke skal kunne be for et bestemt parti, sier Hanvold.

– Uansett om det blir Stoltenberg eller noen andre, så ber vi for statsministeren og den sittende regjering. Jeg har ikke uttrykt at vi skal forbanne noen eller be mot den ene eller den andre.

De Kristne kommenterer valget

De Kristne gikk høyt på banen før valget og hadde ambisjoner om å bryte sperregrensen og komme i regjering. På prognosen mandag kveld fikk partiet 0,9 prosent, noe som ikke ville gitt plass på Stortinget. Det endelige resultatet ble 0,6 prosent. Kristent Samlingsparti havnet enda lavere med 0,1 prosent på prognosen kl. 21, og det ble også det endelige resultatet.

Overfor avisen Vårt Land onsdag skammer ikke partisekretær Terje Simonsen i De Kristne seg over ambisjonsnivået:

– Jeg er et konkurransemenneske som legger lista høyt. Det er ikke noen vits å gå i gang uten å ha tro på innflytelse, sier Simonsen.

Han og partiet er i tenkeboksen om hva som nå skal skje. 17.713 nordmenn la De Kristnes stemmeseddel i urnen, og partiet er nå størst i den såkalte «Andre»-gruppen. Simonsen tror det få ganger tidligere er gått så kort tid fra etableringen av et parti til en så stor oppslutning.

I Vårt Land kommenterer også partisekretæren i De Kristne valgresulatet til KrF:

– Jeg gratulerer KrF og ønsker lykke til, men jeg vil samtidig oppfordre dem til å gjøre noe med ekteskapsloven, sier Terje Simonsen til avisen.

Hanvold om valget

Jan Hanvold i TV Visjon Norge ser fortsatt ikke noe galt i at han gav sin støtte til et parti som andre medier forbigikk i stillhet, og mener de som anklaget De Kristne for å ta stemmer fra KrF, tok feil.

– KrF gikk opp samtidig som De Kristne har fått over 17.500 stemmer. Det jeg opplevde, var at vi måtte faste og be for at kristenfolket sammen skulle gjøre et godt valg, sier Hanvold.

Ett utjevningsmandat

Samfunnsredaktør Erling Rimehaug i Vårt Land påpeker på Twitter at dersom KrF hadde fått halvparten av stemmene til De Kristne, ville partiet hatt 5,9 prosent (likt med prognosen mandag kveld). Avisen Dagen skriver onsdag at stemmene til De Kristne kunne ha gitt KrF ett ekstra utjevningsmandat. Det bryr ikke De Kristne seg om:

– Det er helt feil å se det slik. Vi har demokrati i Norge, folk stemmer som de vil. Når KrF har tilbakegang kan ikke vi ta ansvar for det, sier partisekretær Terje Simonsen.

– Dette er velgernes dom, sier partileder Erik Selle. Les mer på dagen.no.

——————————————————————————————

Oppdatering tirsdag 10. september

KrF-leder Knut Arild Hareide var på valgkvelden mandag veldig klar på at KrF vil bidra til en ny regjering. Det er imidlertid ikke sikkert at partiet kommer til å innta regjeringskontorene. Høyre og Frp har til sammen 77 mandater (se flere tall i faktaboks) og «klarer seg» med støtte fra bare ett av sentrumspartiene for å få 85 mandater og flertall – altså KrF eller Venstre.

På spørsmål om det er aktuelt for KrF å gå i regjering uten at Venstre er med, svarer Hareide at «det virker uaktuelt», men legger til at «det er det politiske som avgjør».

Avtale kan være alternativ

Tidlig i neste uke starter trolig sonderingene om hvem som skal delta i en ny regjering. Men de rundene kan ifølge KrFs leder også få andre tema enn de kjente alternativene: Delta i regjering – eller stå utenfor som støtteparti. På spørsmål fra Vårt Land i onsdagens avis om det kan bli aktuelt å drøfte alternative avtaler mellom sentrum og Høyre/Frp, svarer Hareide slik:

– Det er helt sikket noe som blir tema i de samtalene som nå kommer. Det kan bli drøftet alternativer til det som til vanlig kalles «konstruktiv opposisjon». Jeg vil ikke avvise noe nå og det må være helt klart: Det er innholdet i politikken som avgjør for oss, sier KrF-lederen til Vårt Land.

Sentrum står samlet

Det ble spekulert utover valgnatten om Venstre var så ivrige på regjeringsmakt at partiet kunne tenke seg å gå inn i en ny regjering uten KrF. Onsdag morgen avviser Venstre-leder Trine Skei Grande dette:

– Sentrum er mest verdt når vi står samlet. Uansett hvilken vei vi finner i regjeringsforhandlingene, så er det sammen med Kristelig Folkeparti, sier Venstre-leder Trine Skei Grande til NTB.

Slik NTB forstår det nå, frykter Venstre, med en oppslutning på 5,2 prosent, å bli fullstendig overkjørt av Frp og Høyre, som til sammenligning har over 43 prosent av stemmene i ryggen.

Råd fra Dagen

Sjefredaktørene i Dagen og Vårt Land gir forskjellig råd til KrF med tanke på regjeringsdeltakelse. Vebjørn Selbekk i Dagen skriver slik i lederen til onsdagsavisa: «Vårt råd til KrF er klart. Partiet bør si ja til å gå inn i den borgerlige regjeringen.

Man kan si mye om den rødgrønne regjeringen som vil være historie om en måneds tid. Men etter dens åtte år i regjeringskontorene har vi i hvert fall lært en viktig politisk lekse: Det er mulig å styre landet gjennom en flertallsregjering bestående av partier som politisk sett står langt fra hverandre.

Når det var mulig å bygge bro over motsetningene mellom agrarkapitalister i Senterpartiet og venstresosialister i SV, så må det da gå an for Erna, Siv, Trine og Knut Arild å bli enige også.»

Råd fra Vårt Land

I en nettleder tirsdag kommer sjefredaktør Helge Simonnes i Vårt Land til en helt annen konklusjon. Han viser til at Frp er langt større enn KrF og Venstre til sammen: «Regjeringens politikk vil få en profil som sentrumspartiene – og særlig Kristelig Folkeparti – ikke kan ta ansvaret for. De vil måtte forholde seg til to store koalisjonspartnere, ikke bare en, slik SV har strevet med». Og han fortsetter: «Med dette valgresultatet må sentrumspartiene ikke gå sammen med Fremskrittspartiet i regjering. Høyre er ikke tjent med å regjere med bare Frp. Altså bør Høyre regjere alene.»

Refs til velgere av De Kristne

Lokallagsleder Celina Hagen i Vennesla KrF mener de ca. 17.700 som stemte på De Kristne, har bidratt til at det blir færre som kjemper for de kristne verdiene på Stortinget:

– Disse velgerne har ikke fått noe ut av stemmene i forhold til at KrF kunne ha fått en større posisjon på Stortinget, sier Hagen til NRK.

Hans Fredrik Grøvan, som ble innvalgt på Stortinget for Vest-Agder, følger opp: – Vi hadde håpet på et litt bedre resultat enn dette. Det må jeg være ærlig å innrømme. Vi må se resultatet i sammenheng med at De Kristne har fått større oppslutning enn jeg hadde trodd. Jeg tror de har tatt de fleste velgerne sine fra oss, sier Hans Fredrik Grøvan til tv-kanalen.

Tok også fra Frp

Erling Rimehaug opplyser på Twitter at en meningsmåling i hans avis tydet på at De Kristne tok ca 40 prosent av stemmene fra KrF, 50 prosent fra Frp og 10 prosent fra hjemmesittere.

De Kristne hentet flest stemmer i Vest-Agder, Rogaland og Hordaland, og de fylkesvise oversiktene viser da også en tilbakegang for KrF i de to førstnevnte fylkene med henholdsvis 1,7 og 0,6 prosentpoeng. Vest-Agder var fylket med størst tilbakegang for Frp, minus 9,1 prosentpoeng.

SV skapte spenning

SV vaket mandag kveld rundt sperregrensen på 4 prosent og var en av spenningsfaktorene utover natten. Falt partiet under, ville det sitte tilbake med 2 representanter. Men i løpet av natten stabiliserte SV seg på 4,1 prosent, noe som gir 7 mandater (tilbake 4).
– Når vi nå ser SV ligge og vippe akkurat på sperregrensen, blir det ekstra tydelig hvilket skifte det er som skjer i dag, skrev Dagens Tarjei Gilje i sin live-kommentar på valgkvelden.

Søker avskjed

Statsminister Jens Stoltenberg bekreftet litt over kl. 23 mandag at han vil søke avskjed for sin regjering ved framleggelsen av statsbudsjettet 14. oktober, og han gratulerte Høyres Erna Solberg med seieren.

Erna Solberg takket i sin tale for tilliten og lovet å gjøre seg tilliten verdig.

– Nå er det vår jobb å virkeliggjøre det vi har lovet, sier Erna Solberg til applaus fra de fremmøtte.

Nøkkelmann
KrF-leder Knut Arild Hareide hadde ett budskap på valgkvelden:

– Vi har nå en nøkkelrolle.

Dagene fremover vil vise hvordan han forvalter den.